Det gjelder få regler om det økonomiske forholdet mellom samboere, og det finnes ikke en “samboerlov”. Samboere har ikke de samme rettigheter som gifte par. Dette kan føre til ubehagelige overraskelser ved samlivsbrudd eller ved at den ene parten dør.
Samboere uten felles barn, har ingen arverett etter hverandre. Dersom en samboer dør, arver derfor ikke gjenlevende samboer, men familien til avdøde alt sammen.
Om man ikke ønsker en slik løsning, må det opprettes testament eller gjensidig testament der en kan tilgodese hverandre. Det kan også bestemmes i testament at for eksempel halvparten skal gå til familien og halvparten til samboer, eller rett til å sitte i uskiftet bo.
Samboere med felles barn arver 4G etter hverandre, i 2019 er dette nesten 400.000. Videre har samboere med felles barn rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig.
Mange samboere eier store verdier som hus, hytte, bil osv sammen, uten at de har avtalt hvordan dette skal fordeles ved eventuelt brudd. Det kan derfor være smart å inngå en samboerkontrakt som avklare viktige spørsmål om økonomisk fordeling ved brudd. Det skaper forutsigbarhet og vil gjøre det lettere for alle parter. Samboere har ofte levd sammen med en sammenblanding av økonomien. Det fører ofte til uklare eierforhold og uklart hvem som er ansvarlig for gjeld. Et typisk eksempel er hvor en samboer flytter inn hos den andres leilighet, og leiligheten står kun på den ene. Det kan bli et urimelig oppgjør ved brudd dersom begge i praksis har betalt på leiligheten, men kun den ene står som eier.
Vi bistår med veiledning ut fra deres konkrete situasjon og hva dere ønsker å oppnå. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende konsultasjon.